Med høge gjødselpriser, som vi forventer holder seg høge i lang tid framover, er bruk av belgvekster mer økonomisk interessant. Dette kan gi større etterspørsel etter grasblandinger med kløver for å redusere gjødselkostnader samtidig som kløver øker proteinproduksjonen.

Tryggere med norskavlet frø enn importfrø

I år har vi fått mange henvendelser om hønsehirse, kildene kan være mange også importert frø. For importert frø er det ikke krav om at såvaren er fri for frø av hønsehirse i motsetning til norskavlet frø. I såvareforskriften er det sagt at det norskavlet såfrø ikke skal inneholde frø av hønsehirse, det bør gjøre det mer interessant å kjøpe norskt frø. Hønsehirsefrø lar seg praktisk talt ikke rense ut av rødkløverfrøet, det er også et godt argument for at vi må kunne levere det rødkløverfrøet som det er behov for i Norge.

Billig gjødsling i rødkløverfrøavlen

Rødkløverfrøavleren har ikke behov for å bruke gjødsel i frøåret.  I tillegg bidrar kløverfrøenga med i alle fall 3 kg N/daa som ettervirkning på neste års vekst. For rødkløverfrøavleren blir det en vinn-vinnsituasjon to år på rad med hensyn til gjødselkostnader.

Så skal det ikke stikkes under en stol at det er en større variasjon i frøavlinger i rødkløver enn i frøavl av andre arter. Utfordringene er først og fremst været ved blomstring og ved høsting. Rødkløver er avhengig av insektpollinering og det krever godt vær for insektene ved blomstringen i juli. Ved høsting må enga være så tørr som mulig dersom en skal lykkes å gnu ut frøet av hamsen uten at å tape frø over såldene. Erfaringene de siste årene har vist at en kan lykkes godt med å høste stor avling av rødkløverfrø sjøl om enga ikke er svidd når treskehastigheten reduseres tilstrekkelig.

Reduser risikoen i rødkløverfrøavlen

For å redusere økonomisk risiko ved rødkløverfrøavl i forhold til korn bør det vurderes hvilke arealer som er best egnet. Arealer som har et lavere avlingspotensiale ved korndyrking kan være godt egnet for rødkløverfrø. Planerte leirarealer med lite organisk materiale og ellers annen stiv jord er godt egnet for rødkløver og vil ofte ikke være de beste til korn. Tung jord generelt er godt egnet for rødkløver mens tørkeutsatt jord er dårligere egnet.

Frøavlere, da er det bare finne et egnet areal og be om kontrakt for rødkløverfrø!

Etter oppdatering av nettsiden kunne noen komponenter ikke lenger benyttes, det har ført til et endret utseende på nettsiden. Vi skal fikse på det så snart som mulig, men all informasjonen finner du her fremdeles uavhengig av uteende.

Zypar er godkjent på minor use etikett i gjenlegg til grasfrøeng 😊

Mattilsynet har nettopp godkjent søknaden om å få benytte Zypar i «bruksområde av mindre betydning», altså det som vi ofte kaller minor use.

Zypar inneholder florasulam som mange kjenner fra tidligere i Primus, det andre aktivstoffet er Halauksifen som også finnes Pixxaro. Med muligheten til å benytte Zypar får vi et preparat som er særlig effektivt mot balderbrå (ikke SU-resistent balderbrå), Jordrøyk, storkenebb, rødtvetann, då, vassarve (også SU-resistent) balderbrå, kamille og meldestokk for å nevne noen. Grasarter er det ingen effekt mot. Husk på at en kan ikke bruke Zypar om en benytter havre som dekkvekst.

Så snart Mattilsynet har lagt ut tilleggsetiketten (som ble sendt inn i går etter justeringer) kan midlet benyttes. For å benytte midler som har en slik godkjenning hvor det omsøkte bruksområdet står på vanlige etikett må en ha tilleggsetikett. For alle minor use godkjenninger finner en tilleggsetiketten hos Matilsynet på nettsiden https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/minoruse.asp. For å benytte de gamle «off-label» som fremdeles gjelder i frøavl så finner dere tilleggsetikett her på nettsiden til Norsk Frøavlerlag: https://www.froavlerlaget.no/off-label-godkjenninger/

Som dere ser av arrangementskalenderen holder flere frøavlerlag markdager i disse dager. Frøavlere fra andre lag er hjertelig velkomne til å delta.