Frøavlerene møtte opp i stort antall til frøavlskonferanse i Tønsberg på torsdag.Bildet øverst viser Lars T Havstad i et av flere foredrag han holdt under konferansen.

Fagprogrammet som Norsk Frøavlerlag hadde satt sammen fenget tydelig i frøavlsmiljøet, deltakerne kom fra Mjøsa i nord til Agder i sør, totalt 70 møtte opp.

Foredragene sto Bioforsk Landvik, Graminor, Norsk Landbruksrådgiving Viken, Norsk Frøavlerlag og frøavler Hans Johan Kjølsrød for. Fagtema spente fra foredling av rødkløver til  dyrkingsteknikk i frø, mekansieringsøkonomi og til tollvern. Bildet nederst viser en lydhør forsamling.

Med en så vellykket konferanse er det klart at den vil gjentas, frøavlerlaget ønsker å holde konferanse hvert fjerde år. For å holde aktivitetene oppe i årene i mellom skal det arrangeres frøtur om to år, dersom dette også kan gjentas hvert fjerde år vil en ha to store frøhappeninger hvert annet år.

Norsk Frøavlerlags sekretær gjennom 14 år, Helge Oskarsen, ledet møte med stødig hånd og dette var siste jobben for frøavlerlaget før han lar nye krefter slippe til. Etter frøavlskonferansen ble Helge hedret med festmiddag og taler. Ny sekretær for Norsk Frøavlerag er Jon Midtbø fra Bø i Telemark, en erfaren frøavler som kjenner organisasjonen godt.

Norsk Landbruksrådgiving Viken arrangerer frøkurs med planlagt oppstart 19.februar og påmeldingsfrist 11.februar.

Frøavl er en viktig jordbruksproduksjon med mange aktive frøavlere i området vårt. Faglig oppdatering er viktig for å få med seg ny kunnskap, markdager og dyrkningsgrupper bidrar godt til dette men i et kurs får vi bedre mulighet til å samle det meste av ny informasjon sammen med god gammel lærdom. NLR Viken inviterer derfor til kurs i frøavl med 4 samlinger, totalt 20 timer.
Kurset er spesielt nyttig for nye frøavlere, men vi mener at alle, også de med erfaring, har god nytte av å delta.
Kursplanen er ikke helt «spikret» men vil bli omtrent som vist under.

Kursdag 1 19.februar (ved Bioforsk Landvik): Sted Gjennestadtunet kl 9.30 – 15.30
•    Krav til dyrkingsplassen (jord og ugras) – krav for danning av frøanlegg – gjenlegget
•    Gjødsling
•    Vekstregulering

Kursdag 2, 18. mars Sted: Gjennestadtunet + utferd til tørker
•    Tørker til frø, krav til tørka, egnethet for frø med mer, Odd Arne Evju Felleskjøpet
•    Nye resultater fra tørkeforsøk, John Ingar Øverland
•    Utferd for å se forskjellige tørkeløsninger, sats- og kjøretørker

Kursdag 3, 25.mars
•    Klargjøring og reingjøring av treskere til frø, Jørn Hundsal.
o    (Har noen en tresker som ikke er ferdig klargjort før sesongen og som vi kan bruke til demo for reingjøring/klargjøring?)

Kursdag 4 Foreløpig plan- kan bli gjennomført til høsten
•    Krav til såvare ved Mattilsynet, Pia Borg
•    Frørensing og utfordringer med forskjellig ugrasarter
•    Ugrasbekjemping, ved NLR Viken, John Ingar Øverland
•    Skadedyr og sopp, ved NLR Viken, John Ingar Øverland

Deltakeravgift kr 2000 for hele kurset eller kr 700 pr kursdag om en ikke har mulighet til å delta på hver kurssamling.

Påmelding til John Ingar Øverland, NLR Viken, mob 95880143 eller e-post john.ingar.overland@nlr.no

Husk påmeldingsfrist 11.februar – helst i god tid før det.

Blomstrende tunrapp i rappgjenlegget

I gjenleggsåret gis det et arealtilskudd for engrapp (700 kr/daa), rødsvingel (500 kr/daa), sauesvingel (700 kr/daa), bladfaks (500 kr/daa), strandrør(400 kr/daa), krypkvein(500 kr/daa) og økologisk engsvingel (300 kr/daa). Kravet for tilskuddet er at gjenlegget er tilfredsstillende ved innvintring med hensyn til plantebestand og ugrasinnhold. Kontroll for godkjenning starter i disse dager og det er fylkesmannens landbruksavdeling som gjennomfører kontrollene.

Noen ganger kan det være tvil om et gjenlegg tilfredsstiller kravene til å kunne godkjennes, antall planter/kvm er vesentlig. Sjøl om en ikke har et ideelt planteantall kan tynne bestander være tilfredstillende. For de fleste artene er et antall på 100 pl/kvm ønsket, men det halve og noen ganger mindre en det også kan være godt nok. Særlig for arter som tettes igjen ved stengelutløpere vil ei tynn eng det første året få optimal tetthet det neste føråret.

Når det gjelder ugras er det viktig å kjenne til hvordan ugras opptrer. Tunrapp i store mengder i engrapp og rødsvingel er ikke ønskelig, dersom tunrappen rekker å blomstrer om høsten vil den dø ut i løpet av vinteren og ikke nødvendigvis være noe stort problem i frøåret. Flere arter ugras kan danne tette bestander som hemmer veksten av frøenga, mange av disse er sommerettårige og vil ikke være skadelig i frøåret, det gjelder for eksempel jordrøyk.

Ta gjerne kontakt med frøavlsrådgiver i NLR enheten nær deg om du ønsker å diskutere gjenlegget.

Norsk Frøavlerlag og frøforretningene har blitt enige om nye priser for 2014

De nye frøprisene og vilkårene finner du under menyen «Frøpriser»